- Ganske mange tilfeldigheter førte meg hit. Heldigvis.

Tove M. Eilertsen hadde for noen år siden ingen planer om at hun en dag skulle drive noe hun kaller Miss T by SØMmakeriet på Helgelandsmoen. Nå er det likevel en realitet.

For egentlig hadde hun tenkt å begynne å produsere pent barnetøy og små prinsessekjoler da hun startet på etablererkurs i regi av Ringerike Næringsforum i 2011. Da hadde hun akkurat avsluttet jobb i private næringsliv til manges forundring og familiens forbauselse. For Tove ville drive noe for seg selv.

Men i løpet av kurset fikk jeg en del spørsmål som trigga meg til å tenke annerledes. For jeg måtte ta stilling til mye. Blant annet hva jeg skulle selge, hvem som ville kjøpe og hvor jeg skulle selge ting fra. Midt i denne prosessen dukket det opp en annonse i Ringerikes Blad om at et salmakeri på Hvalsmoen var til salgs. Så jeg tok med meg mannen min dit for å se om det kanskje kunne være noe for meg. Og det var det.

Bratt lærekurve

Tove endte opp med å kjøpe og fikk bratt opplæring av Terje Sandlie.

Han lærte meg masse og jeg lærte mens jeg jobbet. For noe slikt som dette hadde jeg aldri gjort før. Jeg hadde riktig nok gått på flere kurs og lært meg å modellere mønstre og sy mine egne klær med Tine Solheim som mentor. Men dette var noe helt annet. Nå dreide alt seg om grov søm, store produkter, tungt og møkkete arbeid og trekk og presenninger i tunge stoffer og lær. Men jeg likte det, sier Tove.

Så godt at hun startet produksjon av puter og hageputer, kalesjer og presenninger i lokaler på Jevnaker etter å ha fått overta hele maskinparken. Og selv om hun fortsatt solgte klær og utstyr, var drømmen om små prinsessekjoler og yndig barnetøy lagt helt på hylla.

Deltidsjobb

Men utfordringene var der. For selv om man er produktiv og har et godt kundegrunnlag skal det stor inntjening til for å kunne betjene alle utgifter som melder seg. Så Tove fant ut at hun like godt kunne ta seg en ordentlig jobb og gjorde det, i hjemmetjenesten på Jevnaker med produksjon av ting fra Miss T by Sømmakeriet som hobby- og sidegesjeft.

Hverdagen ble ganske annerledes. Fra å gå i pumps og drakt på jobb, iførte jeg meg olabukse og store gensere og forklær for å beskytte meg for støv og ting fra produksjonen. Men jeg trivdes.

Lokalene på Jevnaker var store, men så dukket det opp noe nytt. På Helgelandsmoen. Og Tove dro for å se på lokalene og ble hjertelig mottatt av XPND og ønsket velkommen.

Det var en glede å møte denne gjengen. De var supervelvillige og interessert og forsikret meg gang på gang om at ingen ting var umulig. Jeg kunne gjøre hva jeg ville her, bare jeg ikke ødela lokalene. Og det har jeg ingen intensjon om å gjøre, sier Tove.

Denne stolen skal få skinnrygg og fløyelssete, sier Tove.

Prosjekt på vent

Hun flyttet inn i desember etter å ha hatt prosjektet på vent i en periode. For det kom alvorlige skjær i sjøen for oppstart. Tove og mannens yngste datter ble alvorlig skadet i en akeulykke på Ringkollen og familiens tid ble oppslukt av sykehusbesøk og opptrening i en lang periode. Heldigvis har det gått bra. Men Tove merket fort at etter hun hadde stått sterk i alt som skjedde med datteren i en lang periode, måtte kaste inn håndkleet og innrømme at hun var tappet for krefter. Hun ble sykmeldt, men har på ingen måte lagt prosjekt Miss T by Sømmakeriet på Helgelandsmoen på hylla. Nå er hun i gang med å innrette seg på produksjon av alt kundene etterspør og gleder seg til å oppfylle bestillinger som har ligget på vent.

Fine folk

Jeg jobber bare med fine folk. Tilretteleggere og ikke minst kunder med stor tålmodighet som i stedet for å mase setter en gaffatape på presenningen eller kalesjen og venter på at jeg skal bli klar. Nå skal jeg i gang med å trekke om flere spisestuestoler og produsere kalesjer igjen, sier hun.

1. september åpner hun igjen. Fram til det har hun åpent etter avtale. I lokalene venter ruller med materiale på å finne sin plass. Et verktøyutvalg som ville fått hver eneste nevenyttige mann til å sikle, er allerede sirlig plassert på veggen.

Gleder seg

Tove gleder seg.

Dette er veldig lite glamorøst, men jeg trives. Ingen dager er like. Utfordringene er mange og oppgavene ofte spennende og spesielle. Jeg lager ikke seletøy, men trekk til terrasser og balkongvegger, tak til campingtelt, trekker møbler og synes det er spennende å lage ting som krever spesialtilpasning og som ingen finner i butikken.

Det blir mange tunge løft. Men Tove har en mann som sammen med en OldBoys-gjeng trener kampsport i underetasjen i lokalene hennes og han kommer gjerne opp for å hjelpe henne med noen løft når det trengs.

- Og så har jeg ressurser og folk med vilje til å satse som tror på meg i ryggen. Det kommer godt med, sier Tove M. Eilertsen.

Jeg sier som Pippi: Dette har jeg ikke prøvd før, så det får jeg sikkert til